onsdag 2. juni 2010

”Ingen kan være bedre enn de vet at de er!”

Forhåpentlig trenger du ikke være golfer for å forstå at hvis du har et handicap på 36, og du etter 9 hull ligger an til et MYE bedre resultat, så er det to muligheter for de siste 9 hullene: du fortsetter å spille like bra, ELLER du sier til deg selv: ”så god er jeg ikke” – og bruker de neste 9 hullene til å korrigere ”feilen”. Hvis du som student har fått to A’er på rad er vel det et tegn på at så god kan du være, og at det er smart å fortsette slik. Alternativet er å gjøre det litt dårligere neste gang. Dårlig alternativ, men det siste er ofte ”lettest”.
Hvorfor? Fordi det er vanskelig å være bedre enn det jeg vet at jeg er. Et indre bilde av akkurat hvor god eller dårlig jeg er på noe kan øke sjansen for å prestere akkurat så godt eller dårlig. Avvik kan bli korrigert. Når det skjer på en positiv måte er det jo bra, men ofte kan det også trekke ned god prestasjoner.
I tillegg får vi dessverre utilsiktet ”hjelp” fra utsiden: ”Der var du heldig!”, ”Oi, så overraskende”, eller som en lærer en gang sa om en av mine døtre: ”Jeg ser på henne som en typisk 4’er jente”. Han hadde bestemt seg med andre ord!
En endring må starte på innsiden.
For mange år siden møtte jeg idrettspsykolog Willi Railo. Han fortalte om idrettsutøvere som har vansker med å se seg selv vinne. Det slo meg da at det har vanlige folk og selskaper også. Jeg jobbet i et selskap en gang der en senior leder sa om selskapet at ”Vi er verdensmestre i tilløp uten hopp!”. Godt sagt og et ganske fornøyelig bilde. Men man kan undres over hva som skjer med en organisasjon som sier det om seg selv. Faren er at de aksepterer det selvbildet. Starter de flere prosjekter enn de fullfører? Gir de opp litt for tidlig? Ikke fordi de vil det slik, men fordi det passer med selvbildet.
En endring må starte på innsiden.
Lou Tice som startet The Pacific Institute mener at vi kan snakke oss selv til en bedre virkelighet. Ved å se for oss hvordan vi vil ha det, og flere ganger om dagen si til oss selv at det er akkurat slik vi vil ha det, så kan vi hjelpe prosessen med å skape endring. Vi starter nemlig på innsiden. Vi må overbevise oss selv først om at vi kan. Har du truffet blink én gang, så kan du treffe blink!
Start endringer på innsiden. Får du noe til så si til deg selv: ”det er typisk meg å få dette til!”. Alternativet er mye dårligere. Hjelp andre med å starte endringer på innsiden. Gjør de en dårlig prestasjon, så si at ”dette kan du mye bedre”, ”dette var ikke typisk deg, neste gang…..” osv.
Forhåpentlig får du god hjelp av de rundt deg, men ikke sats på det. Vær din egen beste venn og hjelp deg selv frem. Da er det også mye enklere å hjelpe andre.

4 kommentarer:

  1. Herlig blogg! Synd at det er så vanlig av mennesker å forklare resultater med ting man ikke styrer selv, som f.eks flaks og uflaks. Noe som i verste fall fører til tapt mestringsfølelse, selv med gode resultater.

    SvarSlett
  2. men hvis du har gjort det heilt ok, har gjort ein innsats, og burde gjort det kjempebra så e det ganske tapt mestringsfølelse å få hørra at dette kan du bedre! for det har du jo då nettopp vist at du ikkje konne. men kanskje du kan bedre neste gang?

    SvarSlett
  3. bare litt bitter, gjorde det ganske kjipt på eksamnene;)

    SvarSlett
  4. Alltid surt å ikke få det til, men poenget er å ikke la det gå utover selvbildet av en som kan. Edison ble spurt en gang om det ikke var nedbrytende å mislykkes så ofte før han fant løsningen med glødelyspæren. Han svarte : "I have not failed. I've just found 10000 ways that won't work" :-)

    SvarSlett