We are in the hope industry

“In our factory, we make lipstick. In our advertising, we sell hope.” This was apparently said by Charles Revson, one of the founders of Revlon. What a beautiful way of describing the added value of what you are offering. From a branding perspective it is a powerful sentence. But this blog is neither about branding nor lipstick. I don’t use lipstick, but I want to get up in the morning, look in the mirror and despite seeing an aging and tired face, I want to know that I can make the world a better place.
How many of us, as leaders, are in the “hope industry”? How much of my daily communication creates hope that we can do it, trust that we will succeed, belief that I can make a difference?
How much of my coaching is focused on what we can do more of? How much of my feedback is focused on what is done well? How much of my actions and my words talk to the goal we are aiming for?
I see myself in the hope industry. My job is to create better organisations that make better results. Do I fail? Again and again. Do I still believe that’s my job? Yes, because I want to work in the hope industry and create an industry of hope!

Ordet ”Ikke” får det til å klikke

”Jeg må ikke treffe den steinen som ligger midt i veien foran der”, har sikkert noen tenkt som unge eller eldre syklister. ”Pass på at du ikke søler ved bordet i dag”, kan noen av oss som foreldre ha sagt en gang. ”Jeg vil ikke ha en lang og omstendelig rapport” har jeg sagt som leder, osv. Kodeordet er IKKE…. som får det til å klikke.

Negasjoner har en tendens til å skape en virkelighet. Hvis jeg sier ”Ikke tenk på en hvit hest” – så er sjansen meget stor for at du nettopp gjorde akkurat det. Og tankene påvirker handlinger. Det er så fort gjort å fokusere på det man ikke vil oppnå. I aller beste mening, selvfølgelig. Men det har en lei tendens til å utløse det motsatte av hva man vil oppnå. I sykkel eksemplet: hjernen styrer kroppen mot steinen man gjerne vil unngå å treffe. Hvorfor? Flere grunner, og noen av dem er verd å dvele litt ved.
Ordene skaper bilder, og bilder er sterke som drivkraft. Hvis jeg sier at jeg ikke vil ha en lang og omstendelig rapport, så har jeg skapt et mentalt bilde av en lang og omstendelig rapport. Personen som skal lage rapporten må kompensere for et sterkt bilde.
I tillegg kommer det emosjonelle elementet: hvis jeg sier det slik er sannsynligheten stor for at jeg står foran en person som har lett for å lage rapportene lange og omstendelige (etter min mening!). Kanskje har dette vært et tema før (tenk på sølingen ved bordet for eksempel!). Ved å kommunisere med IKKE, så øker jeg motstanden i tillegg til å skape feil bilde.

Alternativet er i prinsipp veldig enkelt, men kan være vanskelig å gjennomføre. Jeg kunne si at jeg blir svært glad hvis jeg får en rapport på to sider med klare anbefalinger hvis det er mulig. - ”Er det vanskelig, sier du?” – ”La oss se hva vi kan gjøre for å gjøre den kortere, men like god”.
Fokuser mest mulig på det vi vil oppnå. Fokuser på hvordan det ser ut når vi har fått det til. Skap et bilde av det vi vil oppnå som er MYE sterkere enn et vi ikke vil.

English summary: Negations tend to drive behaviour, unfortunately often in the wrong direction. If I say: “I do NOT want a long report” I potentially create two outcomes: 1) I have created a mental picture of a long report and might increase the chance of getting it, and 2) I have potentially created de-motivation and resistance.
The alternative is very simple: focus on what you DO want. Fine tune your language to the desired end state.

”Ingen kan være bedre enn de vet at de er!”

Forhåpentlig trenger du ikke være golfer for å forstå at hvis du har et handicap på 36, og du etter 9 hull ligger an til et MYE bedre resultat, så er det to muligheter for de siste 9 hullene: du fortsetter å spille like bra, ELLER du sier til deg selv: ”så god er jeg ikke” – og bruker de neste 9 hullene til å korrigere ”feilen”. Hvis du som student har fått to A’er på rad er vel det et tegn på at så god kan du være, og at det er smart å fortsette slik. Alternativet er å gjøre det litt dårligere neste gang. Dårlig alternativ, men det siste er ofte ”lettest”.
Hvorfor? Fordi det er vanskelig å være bedre enn det jeg vet at jeg er. Et indre bilde av akkurat hvor god eller dårlig jeg er på noe kan øke sjansen for å prestere akkurat så godt eller dårlig. Avvik kan bli korrigert. Når det skjer på en positiv måte er det jo bra, men ofte kan det også trekke ned god prestasjoner.
I tillegg får vi dessverre utilsiktet ”hjelp” fra utsiden: ”Der var du heldig!”, ”Oi, så overraskende”, eller som en lærer en gang sa om en av mine døtre: ”Jeg ser på henne som en typisk 4’er jente”. Han hadde bestemt seg med andre ord!
En endring må starte på innsiden.
For mange år siden møtte jeg idrettspsykolog Willi Railo. Han fortalte om idrettsutøvere som har vansker med å se seg selv vinne. Det slo meg da at det har vanlige folk og selskaper også. Jeg jobbet i et selskap en gang der en senior leder sa om selskapet at ”Vi er verdensmestre i tilløp uten hopp!”. Godt sagt og et ganske fornøyelig bilde. Men man kan undres over hva som skjer med en organisasjon som sier det om seg selv. Faren er at de aksepterer det selvbildet. Starter de flere prosjekter enn de fullfører? Gir de opp litt for tidlig? Ikke fordi de vil det slik, men fordi det passer med selvbildet.
En endring må starte på innsiden.
Lou Tice som startet The Pacific Institute mener at vi kan snakke oss selv til en bedre virkelighet. Ved å se for oss hvordan vi vil ha det, og flere ganger om dagen si til oss selv at det er akkurat slik vi vil ha det, så kan vi hjelpe prosessen med å skape endring. Vi starter nemlig på innsiden. Vi må overbevise oss selv først om at vi kan. Har du truffet blink én gang, så kan du treffe blink!
Start endringer på innsiden. Får du noe til så si til deg selv: ”det er typisk meg å få dette til!”. Alternativet er mye dårligere. Hjelp andre med å starte endringer på innsiden. Gjør de en dårlig prestasjon, så si at ”dette kan du mye bedre”, ”dette var ikke typisk deg, neste gang…..” osv.
Forhåpentlig får du god hjelp av de rundt deg, men ikke sats på det. Vær din egen beste venn og hjelp deg selv frem. Da er det også mye enklere å hjelpe andre.

Are there pro's and con's with everything?

Trying to create change?

The Yin Yang is a well-known Chinese symbol. The outer circle represents "everything", while the black and white shapes within the circle represent the interaction of two energies, called ‘yin’ (black) and ‘yang’ (white), which cause everything to happen. They are not completely black or white, just as things in life like ‘change’ are not completely black or white, and they cannot exist without each other.

I can't remember where I saw this story first, but it is a nice illustration:

An old Chinese story about a wise farmer illustrates the dual aspects of change. In the story, the farmer’s horse runs away and his neighbour comes to offer sympathy, saying, ‘Too bad about your horse’. The farmer simply replies, ‘Maybe’.

The next day the farmer’s horse comes back leading two wild horses into the stable. This time the neighbour congratulates the farmer, saying, ‘What a lucky break!’ Again the farmer replies, ‘Maybe’.

The next day the farmer’s son breaks his leg trying to tame one of the wild horses and again the neighbour comes over to offer sympathy. ‘Too bad’, says the neighbour. Once again the farmer simply replies, ‘Maybe’.

The next day the recruitment officer from the king’s army comes through the region taking all the young men of fighting age, but since the farmer’s son has a broken leg he is left behind. The story can go on and on.

There is a loss in every change as it has it’s benefits and learnings.

What's the leadership perspective on that? Acknowledge the loss people see in changes, even when they on the paper looks like an improvement. Keep the faith that set backs has it's learning points and potentially also a better outcome. Try to keep the perspective AND the eye on the target. Don't judge the ride after each dump or motor stop.